Begynner en å bli gammel når julegavene i hovedsak består i håndkleder/vaskekluter, tallerkener og skåler, whiskeyglass, kakebestikk, verktøy og skinntøfler? Kanskje ikke, men begynner man å bli gammel dersom man synes det er helt supre gaver å få? Kanskje det. Da gjelder det å se frem til bursdagen, fortsatt noen voksen-ting som mangler i leiligheten;)

Alt i alt en flott jul i år som i fjor, selv om snøen i år var en bonus. Litt dumt at grunnet mitt korte opphold i Haugesund så begrenset det sosiale samværet seg til en dårlig kinofilm (Avatar) og få festeligheter. Ellers kan jeg takke Sascha for det fine festbildet han sendte fra 1.juledagfesten som jeg mottok på jobb:-/ I Haugesund fikk jeg riktignok tid til en veldig koselig kveld med Håkon, Audun, øl og hamburger på Esso!

Til dem jeg ikke ser igjen i romjulen – takk for det gamle! Ha en fortsatt fin jul, så sees vi forhåpentligvis igjen om ikke alt for lenge.

Da var det på tide med en oppdatering igjen, nå som bloggen har fått ny klesdrakt og jeg har vært i arbeid i fire uker pluss.

Jeg skrev for fire uker siden at jeg så for meg at den nye jobben kunne komme til å bli utfordrende, i hvert fall i starten. Det viste seg å stemme, men ikke helt slik jeg hadde forventet meg. Det kom fort frem at alle medarbeiderne var meget hyggelige og oppegående mennesker med mange historier og erfaringer å dele. Det at mottaket brukte litt lang tid på å intervjuer for å få inn rett personale virker å ha betalt seg. De ansatte er for det meste ganske unge, og mange av dem har selv innvandrerbakgrunn, så det er altså ikke bare gjennom beboerne vi stifter kjennskap til andre kulturer.

Siden mottaket er helt nytt gikk den første tiden med på å få alt i stand til de første flyktningene skulle ankomme. I sommer var transittmottakene fulle av enslige mindreårige flyktninger og det hastet med å få dem på egne mottak. Bare tre dager etter at vi åpnet mottaket kom de første guttene så en kan på sett og vis si at vi ansatte ble litt “kastet ut i det”. Vi lærte i hvert fall veldig mye de første ukene og nå, etter en mnd., begynner rutinene så smått å falle på plass. Vi er ennå ikke fulltallige, hverken når det kommer til ansatte eller beboere. Det kan virke som om det er færre enslige mindreårige som har kommet til Norge nå etter sommeren, så det kan ta litt tid før de resterende plassene blir tatt.

Så langt har jobben vært veldig givende og lærerik. Vi har vært veldig heldige med beboerne, og det ser ut som om de alle har det bra når man tar forholdene i betraktning. De virker takknemlige for det vi kan tilby dem på mottaket, både når det kommer til faktiske boforhold, men også i forhold til aktiviteter vi tilbyr. Det har tatt litt tid å ordne plass på skole for alle, men nå er det også i boks, så da blir det mer å fylle hverdagen med. Andre aktiviteter vi har holdt på med de siste ukene har vært fisking, fotball, tur på Fløyen, stått på skøyter, fellesmiddager etc.

Om ca. en uke er Ramadan ferdig, måneden hvor muslimer kun spiser og drikker etter solnedgang. Ramadan avsluttes med Eid, som er en feiring som varer i tre dager, hvor familier som regel samles for god mat og hygge. Denne feiringen skal vi forsøke å gjenskape på mottaket, selv om det selvfølgelig ikke vil bli det samme. Hvilken dato Eid faller på er ikke fastsatt ennå da dehar sammenheng med den islamske kalender og observasjoner av “en ny måne”. Kanskje blir det på førstkommende mandag når jeg skal jobbe – det hadde vært noe!

Det var en liten oppdatering på 50% av tiden min. De resterende 50% går til masteren som jeg helst skal ferdigstille til 20. november. Progresjonen er ikke stor, men den er der. Jobben har tatt mye tid i august og det er først nå i september jeg føler at jeg har kommet i gang med arbeidet på oppgaven igjen. Det største fremskrittet der er at jeg har fått positive tilbakemeldinger fra veileder på de tanker jeg har hatt rundt problemstillingen. Vi har også kommet frem til en disposisjon for diskusjonsdelen som kan fungere. Så da gjenstår det bare for meg å fylle inn med tekst.

I sommer slet jeg med motivasjonen, men nå ser det ut som om den er tilbake igjen og jeg kjenner meg veldig klar for å gjøre meg ferdig med studier, i hvert fall med oppgaven som har hengt over meg i over ett år nå. Så etter 20. november håper jeg at jeg igjen kan gjøre meg bekjent med begrepet “fritid”.

Takk for nå.

De av dere som har fulgt med på Joseblog har sikkert fått med seg at den titt og ofte har forandret utseende. Det henger sammen med at jeg aldri har funnet noe jeg har vært helt fornøyd med. Det var frem til i dag. Nåværende design er så enkelt at det kan fungere. Har funnet et par småfeil som burde forbedres, blant annet så finnes det ingen link tilbake til bloggen dersom en går til “Slideshow”-siden. Kan hende jeg også forandrer litt på farger, men enn så lenge er jeg fornøyd og ser for meg at jeg kommer til å beholde denne designen fremover!

Velkommen til blog i ny drakt.

Nå er snart sommeren over og høsten står for tur. Våren var, eller ble, en tid for planlegging av fremtiden. Høsten 2007 tok jeg valget å starte på en master i historie – da var planen lagt 2 år frem i tid og det var bare for meg å flyte med. I mai 2009 skulle oppgaven min vært ferdig og nye valg sto for tur. Skulle jeg studere videre? Ett år med PPU (Praktisk pedagogisk utdannelse) så ville jeg blitt lærer. Skulle jeg prøve å søke jobb på bakgrunn av masteren min? Ville jeg i så fall fått dette i Bergen eller var Oslo mer realistisk? Våren og sommeren kom og gikk og en rekke hendelser gjorde at planen frem til jul (kanskje lenger) nå er klar. Selv om ikke alt ble som jeg hadde sett for meg, tror jeg det ordnet seg til det beste.

Den første hendelsen i vår var at jeg fikk tilbud om å kjøpe leiligheten hvor jeg nå har bodd i fire år. Jeg hadde ingen planer om å kjøpe leilighet grunnet en del usikkerhet rundt fremtidsplaner, men visse lovbestemmelser gjorde at jeg fikk et tilbud jeg ikke lett kunne slå fra meg. Siden jeg hadde leid leiligheten over lengre tid fikk jeg tilbud om å kjøpe den til 80% av takst. Jeg hadde frem til juni å bestemme meg.

Samtidig som jeg nå jobbet med mulighetene for kjøp (for det meste finansiering) skulle jeg også ferdigstille masteroppgaven min til 15. mai. Etter at jeg havnet litt bakpå med kildearbeidet til masteren viste det seg at masteren skulle bli vanskelig å få inn i tide, men jeg gjorde et forsøk og kom et stykke på vei, men måtte bite i det sure eplet og be om utsettelse i seks mnd. En ny plan måtte legges.

I mai ble det klart for meg at leilighetskjøp absolutt var en mulighet, flere banker sa seg villige til å gi meg lån. Grunnen til dette var nok det gode tilbudet jeg fikk som gjorde at bankene nesten garantert ikke kunne gå med tap. I juni bestemte jeg meg for å kjøpe og en mnd. senere overtok jeg leiligheten. Hele mai og juni ble i stor grad preget av dette, det var mye som skulle ordnes i forhold til bank, tidligere huseier, leieboere, skatteregler for leieinntekter, Samfunnsviterne som nå er min fagforening etc. Resultatet er at jeg nå eier en fire roms leilighet i Bergen sentrum og har to leieboere; Magnus og Omar som begge er medstudenter og gode venner.

Den nye slagplanen ble: Ingen sommerjobb, men heller gjøre ferdig et fullstendig utkast til masteren i løpet av sommeren og samtidig fikse litt småting i leiligheten på regnfulle ettermiddager. Til høsten var planen å få en jobb, alt fra 50-100% stilling, som helst skulle være relevant for utdannelsen min. Dersom jeg ikke skulle få en relevant jobb eller at jeg ikke skulle trives i jobben skulle jeg søke PPU til våren 2010 slik at jeg kunne jobbe som lektor. Også med tanke på PPU-utdanning ordnet ting seg. For å komme inn på PPU må en ha to undervisningsfag og jeg hadde i utgangspunktet bare ett (historie). Nye regler for undervisningsåret 09/10 gjorde imidlertid at grunnfaget jeg tok i psykologi når jeg først kom til Bergen nå regnes som et undervisningsfag. Nå slipper jeg altså å ta et nytt undervisningsfag for å bli lektor.

Nå er vi i slutten av juli og planen om å bli ferdig med et førsteutkast av oppgaven frem til medio august virker stadig mer fjern. Ikke hadde jeg fått gjort så alt for mye med leiligheten heller. Derimot fant jeg en åpning med tanke på arbeid. Etter tips fra Espen fant jeg frem til at Arna mottakssenter søkte etter nye folk både til det tradisjonelle mottaket i Arna og til ett nytt EM-mottak (enslige mindreårige) på Salhus. Jeg brukte et par dager på å oppdatere CVen min og å skrive en søknad. Søknaden ble sendt inn ved siste frist (15. juli), dagen etter ble jeg oppringt og de spurte om jeg kunne møte på intervju tidspunktet for intervju ble satt til tirsdag 21. juli. Onsdag 22. juli, en uke etter jeg hadde sent inn søknad, fikk jeg tilbud om jobb som 50% miljøarbeider på EM-mottaket. Turnusen er ikke helt klar ennå, men jeg er ansatt fra 1. aug.

Nå har jeg leilighet, en fast 50% relevant stilling og 50% tid til å jobbe videre med oppgaven frem mot november:) Grugleder meg til å begynne i arbeid. Tror det blir utrolig spennende og gøy, men som med så mye annet så blir det sikkert utfordrende i starten. På mottaket skal vi ha ansvar for rundt 35 barn under 18 år som kommer til landet alene. Min jobb er å være en kontaktperson for disse barna og prøve å gjøre tiden de må tilbringe på mottaket mest mulig interessant med aktiviteter osv. Samtidig skal jeg også være en trøst og trygghet for dem om de skulle lengte hjem til familie eller om de har problemer med nattesøvnen. Jeg tror det vil bli veldig givende arbeid.

This is my truth, now tell me yours

Endelig begynner det å bli varmt og tørt i Bergen, jeg har gravd frem en 10 år gammel hobby i påsken. Er for gammel for knall og fall så jeg måtte handle litt:)